Svært god mottakelse av Triggersystemet I - "Vivariet"

Foto: Johnny Vaet Nordskog

Transiteatret-Bergen åpnet høst-sesongen på Black Box Teater med forestillingen Triggersystemet del I - Vivariet av Tore Vagn Lid. Forestillingen ble godt besøkt og fikk også svært god omtale av flere i flere aviser og tidsskrift:

Dagsavisens anmelder Mode Steinkjer triller 6 på terningen skriver bl.a:

"Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergens nye forestilling med urpremiere på Black Box i Oslo, framstår som en apokalyptisk, men samtidig vakker og muligens håpefull allegori over vår tid, over så vel klimaspørsmålet som det sosiale klimaet. Over hvordan vi har drevet rovdrift på oss selv, på naturen og på holdningene både til oss selv og andre. «Nærsynet» har tatt over, vi ser kun oss selv.

(...) «Triggersystemet del I: Vivariet» er en urovekkende, svimlende, grusomt vakker og musikalsk fabel over oss menneskers evne til å gå i våre egne feller, tross alle varselskilt. Det hele satt i scene som et «fortellerdrama» som omhandler oss selv og vår egen undergang. Den ambisiøse teksten er lett og likefram som et eventyr, men med mange lag av subtil humor, mytologi, politikk og filosofiske referanser."

«Triggersystemet del I: Vivariet» er en helt nydelig hyllest til erfaringen og kunnskapen, til det vidløftige og det tenksomme, men også det vitale i det som eldes, det som er slitt. Det er ikke minst en hyllest til et fag, et lag og til en generasjon skuespillere som dagens norske teater står på skuldrene av. Det er en kort sagt en feiring av teateret, av publikumsopplevelsen og av illusjonene som bare kan oppstå i kunsten. Kamerateknikken er moderne, men alt annet på scenen er analogt. Selv skuespillerne, er det fristende å si. Men framfor alt scenografien, tauverket og de små modellene, som teateret vi ser alt gjennom. I ytterste konsekvens er det kanskje også en hyllest til oss som er til stede, som sitter i salen, som lytte og venter på fortsettelsen, og som nå kan fortelle om det vi ha opplevd. Alt det som gjør at eventyr blir eventyr, og fabler blir fabler. Alle har de som «Triggersystemet» en kjerne av sannhet."

"Og så har vi selvsagt skuespillerne i noen uforglemmelige roller. Først og fremst Skrukketrollet (Oniscidea), spilt av Thea Stabell. Pinnedyret (Phasmatidae) blir spilt av Even Stormoen, og så Brunsneglen, eller Mordersneglen (Arion Vulgaris), spilt av Bjørn Sundquist. Og denne brunsneglens Kurt Weill-aktige framføring av en sang basert på Matteus-evangeliets «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære», går lukt inn i teaterhistorien."

Norsk Shakespear tidsskrift følger opp:

«Triggersystemet – 1: ‘Vivariet’» av Tore Vagn Lid og Transiteatret-Bergen er en befriende analog fabel som knytter fortidas evighet sammen med framtidas evighet. Den har politisk snert og gode, gamle skuespillere.

Og skriver videre: "Triggersystemet – 1: «Vivariet» er ikke bare et stykke som utforsker tekstlige refleksjoner. Det er også et arbeid med scenerommet, rundt kommunikasjon mellom scene og sal og rundt aktørenes rolle. I starten får jeg assosiasjoner til 1700-tallsteater og Holberg. Et snev av satire kan anes. Vi sitter på en måte i en slags teatersalong der vi er omgitt av musikerne, og vi er tett på skuespillerne. Vi er på en måte medskapende, men det blir ikke krevd annet av oss enn at vi er tilskuere."

Klassekampen skriver bl.a.:

Forestillingen blir en kinesisk eske av fiksjonslag der nye lag til stadighet dukker opp inni de andre. Etter prologen tas vi videre inn til fortellingen om Avsenderens bok og videre derfra til

forholdet mellom aktørene. Vivariet, som ser ut som et slags dukkehus, er nemlig også en slags ark der Avsenderen har tatt navnet kaptein Noah. Innsiden av det filmes og projiseres også

på veggen sånn at vi får nærbilder av ekte småkryp i teatral havsnød.

(...)

Alle lagene oppleves som en hyllest til den menneskelige forestillingsevnen.

Vi kan forestille oss at skrukketroll og pinnedyr kan være venner og at en mann har dype samtaler med en snegle. Antropomorfismen i fortellingen er gjenkjennelig fra fabler og litteratur. De teatrale virkemidlene understreker hele tiden at hendelsen vi er med på er kunst og at fiksjon er et relativt begrep.

Scenekunst.nos anmelder er også begeistret:

"Gjennom sitt dramatiske narrativ utforsker Lid dette komplekse forholdet med en sjelden dybde og innsikt, men med et glimt i øyet. Ved å kombinere elementer fra tradisjonelt teater med innovative narrativeteknikker, inviterer Lid publikum til en refleksjon over samfunns- og miljømessige utfordringer gjennom en linse av fantasi og kreativitet.

Transiteatrets innovative bruk av scenografi og teknologi, sammen med et dyptgående narrativ om menneskets forhold til naturen, skaper ikke bare en forestilling, men også en opplevelse som resonnerer lenge etter at teppet har falt."

Galleri: