TEATRETS HUKOMMELSE
av Tore Vagn Lid
«Den som kontrollerer fortiden kontrollerer framtiden». I George Orwells dystopiske roman «1984» utøver et undertrykkende regime sin makt gjennom å kontrollere hvilke av befolkningens historier som skal kunne fortelles videre til ettertiden. Dermed monopoliserer makteliten historieskrivingen og sikrer på den måten at fortiden alltid passer overens med deres egne interesser. Slik vår historie – også vær nære – historie har vist, hviler det alltid en fare i å underspille, forenkle eller fortie historiens flerstemthet, også i de tilfellene hvor det ikke ligger noen ondskapsfull «orwellsk» plan bak forglemmelsen. Særlig utsatt er samfunnsfelt hvor det finnes få, om noen historiefortellere. Og ingen steder gjelder dette mer enn der hvor de historiske aktørene heller ikke selv har skrevet ned sine egne historier. Teateret er øyeblikkets kunst – heter det så fint. Men dermed er teaterets flyktige kunst tilsvarende sårbar for hukommelsestap, særlig når uker blir til måneder og år blir til tiår.
Episode #1: Fri scenekunst i Bergen 1995-2015 (Fra et aktørperspektiv)
Og om jeg har rett i at teateret er et slikt sårbart felt, og ikke minst teater i et lite land som Norge, så vil den frie scenekunstens historie i desto større grad være disponert for falske minner, omskriving og ensretting. For dette er en kunst som nettopp hadde sitt kraftsentrum utenfor nasjonale og regionale institusjoner, og dermed også utenfor etablerte og finansierte kanaler for arkivering og historieskriving.
Og retter vi i kikkerten bort fra hovedstaden og heller speider vestover mot kysten, og mot Hansabyen Bergen med sitt begrensede innbyggertall og sine to små aviser, så vil det ikke være vanskelig å argumentere for å sette nettopp den bergenske frie scenekunstens historie høyt oppe på en kulturpolitisk rødliste over truete arter.
Så derfor altså denne tittelen og dette vesle (radio) essayet. Og ikke minst; derfor dette valget av metode – av historisk empirisk tilnærmingsmåte. For her er det nettopp aktørperspektivet – aktørenes egne historiske kompetanse – som er valgt. Ikke fordi andre metoder ikke er fruktbare, det være seg de historisk orienterte teatervitenskapene, de ulike institusjonenes egne arkivarer eller de journalistiske kronikørene. Men metode betyr som kjent et bevisst valg av vei eller sti, og i denne sammenhengen er det derfor de utøvende kunstnernes egne veier som er valgt. Med andre ord følges ikke sporene til dem som i sin tid (eller i ettertid) hadde sin profesjon i å dokumentere, analysere eller vurdere andres kunst, men heller til dem som selv tok initiativet til, investerte i, og ikke minst tok risikoen ved å skape bidrag til en kulturhistorie med betydning langt ut over én epoke, én by og ett land.
Med dette som motivasjon og (teoretisk) bakteppe inviteres et utvalg kunstnere som hver på sin måte var med på å skape scenekunsten i Bergen over en periode på tyve år, altså fra rundt regnet 1995 til 2015. Slik at det skal være mulige å sammenligne de ulike perspektivene, og eventuelt å kunne trekke ut noen konklusjoner på tvers av de ulike stemmene, avgrenses samtalene et knippe like spørsmål.
Arrangementet blir første episode i et større vitenskapelig "hukommelsesprosjekt" med teaterets fremtid som horisont.
Tid: TBA
Sted: Transiteatret-Bergen ved Hordaland Kunstsenter (Klosteret 17, Bergen)
Velkommen!
Bergen 01.01.2024
Hør trailer på "Vagn Lid Dramaturgi" her: Opus 3: Nyttårsovertüre og opptakt til første episode.
Comments